Generasjon prestasjon eller generasjon depresjon?
Dagens ungdomsgenerasjon er flinke. De presterer mer enn andre generasjoner. De drikker og skulker sjeldnere enn foreldregenerasjon. De planlegger framtid og er opptatte av å gjøre sitt beste på alle områder. Blant annet på skole, hvor mange presterer hardt og ønsker ikke å oppnå lavere resultater enn toppkarakterer. I idrett, skal man trene og holde seg i god form. Eventuelt ha den kroppen som flertallet mener er ideelt. Og på sosialt ellers, hvor mye av samspill mellom individene foregår på sosiale medier. Her deler man gjerne bilder daglig og samhandler gjennom likes og kommentarer. Imidlertid er det en bakside av denne flinkheten. Den skumle sannheten er at 25 prosent av studentene sliter psykisk, 30 prosent av jenter på videregående er deprimerte, unge gutter slutter på skolen og stenger seg selv på rommet sitt. Psykiske lidelser kostet samfunnet ca. 60 til 70 milliarder kroner i året. (Webpsykologi, 2019). I tillegg til presset til å være flinkest, viser det seg at dagens ungdommer er de som sliter mest. Er vi generasjon prestasjon eller generasjon depresjon? I denne artikkelen vil jeg definere helse og reflektere over livskvalitet og drøfte forhold som påvirker psykisk helse særlig knyttet til ungdomskultur.
Før vi kunne si noe om forhold som påvirker psykiske helse knyttet til ungdomskultur, er det først og fremst viktig å vite hva ordet helse står for. Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser.» (Svendsen & Larsen 2016, s. 282) Definisjonen ble imidlertid kritisert av mange forskere. Den svenske helsefilosofiprofessoren Lennart Nordenfelt, var blant en av dem. Nordenfelt kritiserte WHOs definisjon av helse for å blande sammen helse og velvære. Ifølge Nordenfelt må helse ses i sammenheng med det å oppleve mestring i hverdagen og enkeltes evne til å nå målene de har satt seg. Samtidig som man skal se bort fra forhold som gir dem lykke og velvære i hverdagen. Videre har andre kritikere av WHOs definisjon av helse også definert helse som «evne til å leve med hverdagens krav, hvor funksjonsevnen er selve kjernen i helse». Begrepet funksjonsevne ble første gang tatt i bruk av den amerikanske sosiologen Talcott Parsons (1981). Ifølge Parsons er helse en tilstand som gjør mennesker i stand til å oppfylle sine oppgaver, roller og sosialisere seg inni kravene som samfunnet forlanger. På denne måten er helse et svært mangetydig begrep. Dersom man skulle se alle definisjonene under ett, er det åpenbart at helse er forutsetninger individene har for holde seg friske og unngå sykdom.
Når det er snakk om forutsetninger, utgjør livskvalitet en sentral betydning. Livskvalitet er definert som «en persons egenopplevelse av positive og negative sider ved livet i sin alminnelighet.» (Svendsen & Larsen 2016 s. 283) På en måte kan livskvalitet ses på som en sammensmeltning av positive og negative opplevelser, ubehag og glede, vonde og gode følelser. Ofte er disse følelsene knyttet til opplevelsen av å få behovene sine tilfredsstilt eller ikke. Denne definisjonen legger gjerne vekt på den subjektive livskvaliteten. På en annen måte, avhenger også livskvaliteten av ytre faktorer. Ytre faktorer som forventninger og krav fra samfunnet, kan eksempelvis være skoleflink, følge kroppsidealet og evnen til å kunne utnytte de store mulighetene i det moderne samfunnet effektivt. Det er slik at mange av behovene kan ikke man tilfredsstilt alene, men avhenger av omgivelsenes samhandling. Mennesket er sosiale vesener, vi samhandler og det er her forskjellige opplevelser oppstår. I samhandling med andre ligger det spenning mellom å få behovene tilfredsstilt eller ikke. Og man opplever enten glede eller ubehag. Dermed er det på et vis nærliggende å si at livskvaliteten er basert på samspillet mellom ens egen indre prosesser og miljøet en er omgitt av. (Svendsen & Larsen 2016 s. 283)
For å illustrere drøftelsen ovenfor, kan det være relevant å trekke inn teorien om opplevelse av sammenheng (OSA) av Aaron Antonovsky. (Svendsen & Larsen 2016, s. 292) Antonovsky var en professor i medisinsk sosiologi i Israel. I sin teori forklarer han hvorfor noen mennesker holder seg friske, overvinner stress og motstander på en slik måte som gjør utfordringene ikke svekker deres helse i den grad at det oppstår sykdommer. Ifølge han er menneskers motstandskraft, deres opplevelse av sammenheng (OAS). OAS går ut på at en opplever sin egen tilværelse som forståelig og forutsigbar. Samtidig som en opplever en strekker seg til å håndtere risikofaktorene en blir utsatt for og ikke minst opplevelse av livsmening.
Når mennesker hele tiden blir utsatt for ulike påkjenninger kan det skape stressreaksjoner som på mange måter svekker både mentale og fysisk helse. For å kunne takle dem uten på bekostning av helsen, ligger hemmeligheten i OAS, hevder Antonovsky. Videre inneholder OAS sammenheng også håndterbarhet. Opplevelsen av at en klarer hverdagen, avhenger også av ens egne forutsetninger. For eksempel ens egen opplevelser av mestring og støtte fra familie og venner. Og for å kunne håndtere utfordringer, er individene avhengige disse forutsetningene. Tilslutt er det viktig at en finner meningen med livet. Det kan være svært krevende å leve et liv en ikke synes det ligger noen mening i. Til sammen fungerer OAS sammenheng som en beskyttende ressurs som gjør at man er i stand til å stå overfor utfordringene i livet. Med dette innebærer det at mennesker med svak OAS, vil ha større sannsynlighet for å ikke strekke seg til belastningene, noe som igjen vil gå utover helsen deres. (Svendsen & Larsen 2016, s. 292)
Kanskje denne teorien og forståelsen av helse, kan forklare hvorfor så mange ungdommer sliter med psykiske helse. Dette er fordi mange av unge opplever mindre opplevelse av sammenheng (OAS). For det første er det ikke alle ungdommer som opplever at sin tilværelse er forståelig eller forutsigbar. Forståelighet i denne sammenheng menes opplevelsen av at de indre og ytre stimuliene føles som forståelige og håndterbare, ikke som uforklarlige og ugripelig. For å oppleve sin egen tilværelse som forståelig, handler om det å ha en forståelse for hvem man er og hva man vil, og hvordan man vil komme ut i verden som voksen. En må ha en sterk oppfatning av hvorfor man gjør det man gjør, at man finner mening med sine avgjørelser og hverdager.
Dessuten fører ulike påkjenningene til at ungdommens forståelse av sin tilværelse blir krevende og belastende. For eksempel store muligheter og forventningene samfunnet har om at unge utnytter dem effektivt. Større muligheter fører til opplevelse av at en må prestere mer og skape noe godt og stort ut av de mulighetene man har tilgang til. Denne påstanden er støttet av den norske psykiateren Finn Skårderud. I 2014 kalte Skårderud dagens ungdommer for «generasjon prestasjon». (Svendsen & Larsen, 2016, s. 316). Bakgrunnen for at denne betegnelsen var at dagens ungdom står overfor store, åpne og nærmest ubegrenset muligheter. Samtidig som det er like store forventninger om at de skal kunne klare å utnytte sine muligheter slik at de klarer å skape noe bra og noe stort. Dermed har dagens ungdomskultur særpreget av sterke ønsker om å lykkes på mange ulike felt. Man ønsker å lykkes i utdanning, inntektsmessig og ikke minst det å bli kjent og gjenkjent av andre. På denne måten blir ens egen selvfølelse og mening om sitt liv, betinget av hvorvidt en klarer å oppfylle forventninger omgivelsene har for dem. Som oftest er forventningene samfunnet stiller, kilden til hvorfor ungdommer selv presterer. Når det er forventningene kommer utenfra, blir det fort uforklarlig hva man kanskje ønsker seg og hva man vil bli. Da er det ikke rart at man noen ganger finner meningsløshet i valgene sine og sin egen prestasjon.
Samtidig har sosiale medier blitt en annen sosiale sted hvor ungdommer benytter for å finne sin egen sosiale identitet. Sosial identitet er definert som «individets kunnskap om sin tilhørighet til visse sosiale grupper, samt de emosjoner og verdier dette har for vedkommende» (Hauge 2007). Blant annet har sosiale medier gjort det lettere for ungdommer å sammenligne seg selv med andre. Siden sosiale medier har fått en dominerende plass i ungdommens fritid, har sosiale medier gjerne blitt en viktig kilde til de tankene og følelsene som oppstår. Det er her altså samhandlinger foregår. Her kan det trekkes inn teorien om sosial sammenligning. Teorien innebærer at mennesker har et grunnleggende behov, som å forstå og vurdere seg selv. Dette gjør man gjerne ved å sammenligne seg selv med andre mennesker, slik at man få bekreftet seg selv. Hele tiden blir unge vist bilder av det som ofte blir kalt som perfekte og informasjoner av mennesker såkalte vellykkede. På den måten blir ens eget menneskeverd, selvfølelse og selvoppfatning gjerne mer og mer betinget av om man klarer å oppnå visse idealer eller hvorvidt man avviker fra idealer. Og dette er en viktig faktor som svekker ungdommenes psykiske helse.
Dessuten ville det vært for enkelt og ensidig med tankegangen om at de store mulighetene, forventningene og sosiale medier svekker ungdommens psykiske helse. På et vis kan sosiale medier være ungenes kilde til å tilfredsstille sine behov. Ifølge Maslows behovspyramide som er utviklet av den amerikanske psykologen Abraham Maslow (1908-1970). (Utforskningsinnet, 2018). Det er på det rene at selvrealisering har alltid være et eksistensielt behov for alle mennesker. Eksempler av selvrealisering er det å sette sitt eget merke på verden, blir gjenkjent, få ros og anerkjennelser. Ofte oppnår man dette gjennom å oppnå målet man selv eller omgivelsene setter og blir det man gjerne vil bli.
Det er altså alminnelig at mennesker handler ut ifra sine behov. Svært ofte handler man en bestemt handling fordi man ønsker å oppfylle et bestemt behov. For eksempel, man er god mot andre fordi man ønsker venner og tilhørighet, man leser og øver til prøver fordi man vil oppnå gode resultater og dermed anerkjennelser og selvrealisering. Og ungenes bruk av sosiale medier kan på mange måter sett på som en måte dere ønsker får behovene tilfredsstilt på. For de som ønsker å motta ros og anerkjennelser, er gjerne sosiale medier et primært sted. Mens for mange andre er sosiale medier bare til underholdning og tidsfordriv. Et kritisk argument mot sosiale mediers negative innflytelser på ungdommer er derfor at ungdommene selv er den aktive parten som velger og bruker medieinnholdene som ser ut til å tilfredsstille deres behov.
I motsetning til dette, er ungdomstiden i seg selv er belastende. Her kan det trekkes inn Erik H. Erikson (1930-1994) sin sosiale utviklingsteori. (Bjørnstad, 2017). Teorien er sentralt når man skal forklare menneskets utvikling. Erikson delte utviklingen i åtte faser. Disse fasene er knyttet til ulike alderstrinn som inneholder forskjellige utviklingskriser. En utviklingskrise er definert som spenningen mellom en positiv og et negativt utfall av oppgaven i den fasen som et individ befinner seg i. (Svendsen & Larsen 2016, s. 59) Gjennom samhandling med andre mennesker ligger kriser mellom det å få behovene sine tilfredsstilt og ikke tilfredsstilt. Ifølge Erikson, er utfallet av utviklingskrisen i den tidligere fasen, avgjørende for hvordan et individ senere håndterer den utviklingskrisen i neste fase.
I ungdomsårene utgjør utviklingskrisen spenning mellom det å klare å identifisere sin egen identitet, eller oppleve rolleforvirring. I psykologisk forstand er identitet «hvordan en person eller en gruppe oppfatter seg selv eller hvordan de oppfattes av andre.» (Paulsen, 2018). Denne perioden fasen er kjennetegnet ved utvikling av jeg-identitet. Jeg-identitet er definert av Erikson som «utvikling av en følelse av noe stabilt, en smalet personlighet som oppleves av individet og bekreftes av andre» (Retterstøl 1990, s. 27) I dette innebærer det at «jeg er sånn jeg er, og mine omgivelser er rimelig enig i karakteristikken, og at både jeg og omgivelsene mener at denne ikke er en beskrivelse som kan forandres i morgen eller neste uke» (Retterstøl 1990, s. 27).
Identifisering av jeg-identitet av nåtidens ungdomsgenerasjon kan være krevende på mange måter. Først og fremst fordi det er mange store livsspørsmål som skal besvares, med ansvar på å finne seg selv hvem man er og hvor man ligger i samfunnet. Ungdomstiden er som en tunnel en går inni som et barn og forhåpentligvis kommer seg ut igjen som en selvstendig ungdom som er i ferd med å bli en velfungerende voksen. Gjennom ungdomsårene passerer man en rekke grenser som gir større frihet, men også større utfordringer. Ofte innebærer dette mer ansvar og i mange tilfelle økt belastning for ungdommer. Det er også i denne tiden de fleste bestemmer retningen for sitt voksne liv. Det er nå identiteten festes, gjennom valg av yrker. Det er også mange som nærmer seg en mer realistisk oppfatning av hva slags familie de ønsker seg som voksne. Ser vi alle disse oppgavene og utfordringene under ett, er det ikke tvil om at det skjer svære forandringer i løpet av ungdomsårene.
På veien til å fullføre disse oppgavene, møter ungdomsgenerasjonen mange ytre og indre påkjenninger som nevnte ovenfor. Disse kan på mange måter føre til at identifisering av jeg-identitet, bli svært krevende og belastende. Og i verste fall kan de åpne rom for både rolleforvirring og svekket mentale helse. Rolleforvirring innebærer at en ikke er trygg på sin rolle og identitet. Man vet ikke selv hvem man er og hva man vil. Og da kommer man tilbake til mangel på opplevelsen av sin tilværelse som forståelig. Noe som har en stor betydning for psykiske helse. Det er derfor uten tvil at ungdomstiden er en svært belastende periode i menneskets liv. Med store oppgaver om å finne seg selv og forståelsen av sin egen tilværelse, blir ungdommer møtt med ulike påkjenninger som på mange måter kan gjøre at mange ikke strekker til. Noe som gjør at mange opplever livet sitt som uhåndterbar.
Men denne tankegangen ville igjen vært altfor ensidig. Når det foreligger store individuelle forskjeller som har sammenheng med hvor gode forutsetninger ungdommene selv har hjemmefra i møte med påvirkninger utenfra som samfunnet og sosiale medier. (Stress & sårbarhet, helsekompetanse) Håndterbarhet er for eksempel en ressurs en har til rådighet i møte med utfordringene en møter. For noen ungdommer er derfor oppnevnte påkjenninger, ikke en særlig påkjenning, mens hos andre oppleves det som en tung barriere. I samme tak med forskjellige forutsetninger, ligger også forskjeller deres behov som gjør at forskjellige ungdommer forholder seg til forskjellige forventninger og forskjellige medieinnhold. (Maslows behovspyramide, Utforskningsinnet, 2018).
På denne måten, anser ungdomstiden som en stormfulltid. I ungdomsårene, passerer individene nye grenser og muligheter, som kommer med begrensninger. Samtidig består ungdomsperioden av mange ulike oppgaver som unge skal klare å løse i løpet av noen få år, før de blir voksne. Identitetsidentifisering er en av mange svært omfattende oppgaver. På veien til å løse ulike oppgaver, blir ungdommene hele tiden utsatt for påkjenninger fra ulike retninger. Likevel er det viktig å vektlegge at hvert enkelt menneskets selvoppfatning, har også sine røtter fra sine tidligere år med sine omgivelser. Samtidig som ulike individer har forskjellige forutsetninger og dermed forskjellige behov. Faktorene som blir nevnt i artikkelen utgjør bare noen få utvalgte blant utallige faktorer. Derfor kan det på mange måter være utfordrende å være ungdommer i dag. Dessuten er det å være ung er en sykdomstilstand i seg selv. Anna Freud, Sigmund Freuds datter, skrev i 1958 at «å være normal i ungdomstiden er i seg selv unormalt». (Retterstøl 1990, s. 27).
Referanser
Bjørnstad m. fl. (2017). Eriksons psykososiale stadier. Hentet fra: https://ndla.no/subjects/subject:24/topic:1:183771/topic:1:184796/resource:1:3987
Helsekompetanse. Stress og sårbarhetsmodellen. Hentet fra: http://kurs.helsekompetanse.no/psykiske-lidelser/17966
Hauge (2007). Sammenligning av tre identitetsteorier. Hentet fra: https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2007/08/identitet-og-sted-en-sammenligning-av-tre-identitetsteorier
Retterstøl (2019). Mennesker imellom 1. (utg. 1) Oslo: Aschehoug.
Paulsen m. fl. (2018). Identitet. Hentet fra: https://ndla.no/subjects/subject:24/topic:1:183771/topic:1:184796/resource:1:3994
Psykologisk.no (2019). Hvor gikk det galt for generasjon prestasjon? Hentet fra: https://psykologisk.no/2018/11/hvor-gikk-det-galt-for-generasjon-prestasjon/
Svendsen & Larsen (2016). Psykologi 1. (utg.1) Oslo: Aschehoug.
Utforskningsinnet (2018). Maslows teori om menneskelig behov. Hentet fra: https://utforsksinnet.no/maslows-teori-om-menneskelige-behov/
Webpsykologi (2019). Passiv ungdom og skolen. Hentet fra: https://www.webpsykologen.no/artikler/92-passiv-ungdom-og-skolen/