Problemer med russetiden

         I en studie fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitet i Oslo (UiO) ble det gjennom ført en observasjon og et intervju av russen under russerfeiringen og dernest studenter under fadder-uka. Dette er to hendelser hvor deltakerne drikker og fester mye og det var bare noen få måneders mellom hendelsene. Målet med studien var for å sammenligne de to feiringene og finne ut forskjeller mellom dem.

          Fra tidligere forskninger, har det vist at mennesker oppfører seg på mange forskjellige måter etter at de har drukket og er fulle, sier Eivind Grip Fjær, Stipendiat i sosiologi. Han sier at det de ønsker å finne ut er om oppførsel i fylla har noe å gjøre med kontekst, verdier og normer.

«Alle vet at det er mye drikking under russerfeiringen. Man skal ha det gøy, det er uforpliktende klining og sex og man gjør ting man ellers ikke ville gjort i det offentlige rom. Men man kan ikke si at fylla har skylda. Folk oppfører seg slik på grunn av kulturelle grunner», sier Fjær.

            Det er påstått at alkohol er like viktig i begge feiringene men det er en atskillig forskjell på holdninger til deltakerne og hvordan festen foregår. Det er en tydelig forskjell på hva som anser som en akseptabel atferd i de to feiringene. Russetiden er sett på som ungdommenes storhets tid, det er den tiden som aller venter fordi alt er lov, nærmest. «Du er russ bare en gang», sier de. Så lenge det er gøy, har man lov til å gjøre nesten som man vil. Man kan gjøre ting man ellers ikke ville gjort, og anser fortsatt som akseptabelt blant jevnaldrende. Man overskrider sine grenser, slipper seg løst og blir gjerne ganske ville. Man planlegger ofte på forhånd hvor mye man skal drikke, og hvor full man skal bli. Ofte er det mye blanding av drikke, sprit og brus. Noe som gjør at det er veldig vanlig å se altfor fulle og ville russ i russerfeiringer.

           Tradisjonelt sett var målet med russetiden, å feire før man skulle begynne på Universitetet. I moderne tid er det uenighet om dette målet fremdeles er gjeldende siden russerfeiringen har blitt mer mainstream og det handler veldig mye om drikking, festing og hooking. Mange ungdommer mener forskjellige og det er fremdeles uklar hva som er det virkelige målet.

          I fadder-uka derimot, er formålet å skaffe seg venner for resten av studietiden. Man prøver å bli integrert i et fellesskap. Her er det viktig med første inntrykk. Man prøver å være sosialt, men på en akseptabel måte. For å kunne få seg venner, vil man forsøke å fremstå som en pålitelig, høflig og interessant person. Slik at alle vil bli kjent med. På grunn av dette kan man ikke drikke seg fulle og være ville. Her foregår feiringen gjerne ryddig og ordentlig. Man sitter med alkohol og snakker. Målet er fadder-uka noe helt annet enn russetiden som skjedde noen få måneder tidligere.

          Ifølge Fjær, har det alltid eksistert moralske lommer der mennesker har  anledning til å oppføre seg annerledes. Slike moralske lommer, hvor man gjør ting man ellers ikke ville gjort på det offentlige rommet, er ofte knyttet til alkohol. Det som er interessant er at det ikke er alkoholen i seg selv som gjør at folk oppfører seg annerledes, eller gjør slik som de gjør, ifølge studien. Det handler mer om hvordan konteksten er moralsk regulert. Det vil si hvilke verdier deltakerne legger vekt på og hvilke normer som gjelder ved feiringene. Mens russetiden markerer slutten må videregående, slutten på ungdomstiden, markerer fadder-uka starten på noe, begynnelsen på voksne livet. Alkohol er sentralt i begge konteksten men ritualene er veldig ulike.

          I russetiden er det slutten av det å være ungdom. Mange voksne mennesker aksepterer dette fordi det handler nettopp om å være ungdom. Man tåler at ungdommer oppfører seg uakseptabelt og uansvarlig. Ansvarsfraskrivelsen blir oversett, mens i fadder-uka er man blitt voksen og slike atferd er ikke akseptabelt lenger. I russetiden befinner man seg fortsatt i ungdoms fasen, mens fadder-uka er man i overgangsfasen, hvor man er i ferd med å bli voksen.

Hva kan være problemet?

I russetiden blir de som ikke drikker alkohol ansett som avvikere, selv om de fleste mener at det er individuelle valg og greit at andre ikke drikker. Noe som fører til at de som ikke drikker alkohol og ikke er glad i hard festing som alle andre, føle seg annerledes og dermed utenfor fellesskapet. Samtidig som det er veldig lite fokus på farene ved rus og drikking.

Referanse:

Marte L. (2015, 07.05) Russefeiring – er det fylla som har skylda? Norsk helse informatikk. Hentet fra: https://nhi.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/russefeiring-er-det-fylla-som-har-skylda/?page=1

Publisert: 08.04.2019 av Sandara