Hvordan påvirker digitale medier ungdoms psykiske helse

Hvordan påvirker digitale medier ungdoms psykiske helse

Ungdomstiden er en av de mest sårbare og vanskelige periodene i et menneskes liv. Det er en periode hvor man er særlig opptatt av hva andre synes om seg, og ønsker å bli likt av andre jevnaldrende. Det er denne fasen i livet hvor en finner ut hvem en egentlig er eller vil bli og hvordan en skal utvikle seg selvstendig og frigjøre seg selv fra sine foreldre.  Identitetsidentifikasjons- og selvbildets prosesser settes i gang og disse påvirkes gjerne av en rekke faktorer. Dermed har mange ungdommer en tendens til å oppleve identitetsforvirring i denne perioden. Noe som har betydning for deres helse. I denne besvarelsen skal jeg drøfte ungdommers identitetsutvikling sett i lys av sosiale medier som påvirkningsfaktorer. Først og fremst blir det en presentasjon av relevante psykologiske begrepene massekommunikasjon, digitale kommunikasjon, særlig sosiale medier. Deretter vil jeg ta utgangspunktet i to av utdelte kilder som trender i dagens sosiale medier. Tilslutt blir det en drøftelse av hvordan ungdoms psykiske helse blir påvirket av digitale medier.

For å kunne snakke om massekommunikasjon er viktig å vite hva kommunikasjon innebærer. I psykologifaget er begrepet kommunikasjon definert slik «å kommunisere er å overføre informasjon og slik dele erfaringer. Det skjer gjennom verbal eller ikke-verbal kontakt og skaper mening for to eller flere mennesker». (Peik Gjøsund, Roar Huseby 2013, s. 213).          I dag foregår kommunikasjon gjerne på massemedier. Massemedier er «midler for massekommunikasjon, det vil si kommunikasjonskanaler eller meddelelsesmidler som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid». Wikipedia (2017). Det vil si at senderen utnytter massemedier stadig for å appellere budskapet sitt til mottaker. Disse massemediene fungerer som kommunikasjonskanalen. Eksempel på massemedier kan være fjernsyn, radio og sosiale medier på Internett. Flere forskninger har utvist at utbredelse av massemedier, har ført til stadig negative endringer til holdninger hos mennesker.

Tidligere foregikk massekommunikasjon gjennom tradisjonelle massemedier som for eksempel bok, avis, radio, film og tv. Disse var de dominerende massemediene, i dag er det som kalles Internett et massemedium som dominerer, både i personlige kommunikasjon og massekommunikasjon. Overalt på internett, finnes det en eller annen form for personlig «en til en» kommunikasjon. For eksempel på chatt, Skype og Facetime. Det finnes også en rekke massekommunikasjon med større mottaker, for eksempel Live på Facebook og Instagram, Twitter, Youtuber, nettsider, blogger og nyhetskanaler. Slike massemedier, kalles sosiale medier. Dermed foregår av personlige- og massekommunikasjon på sosiale medier og er svært digitalisert.  Mange vil oppleve at store deler av deres kommunikasjon er blitt erstattet digitale medier. Eksempelvis istedenfor å sende vanlige meldinger eller ringer på telefonnummer, velger flertallet å anvende chatt og Facebook eller Facetime. Noen nettsider eller applikasjoner gjør det også mulig for en gruppe mennesker å kommunisere samtidig. For eksempel ved å opprette en gruppechatt eller en gruppe videocall. Grunnen til det kan være gratis tilgang og siden mange andre bruker slike sosiale medier begynner noen også med det, slik at de ikke ligger langt bak alle andre og det er dermed tilslutt blitt en vane. Internett har derfor overtatt store deler av menneskets kommunikasjon og erstattet deres roller i hverdagen. Internett har blitt det viktigste massemediet, og endret blant annet tilgangen til informasjon og måten mennesker kommuniserer med hverandre på. Det er for eksempel blitt vanlig å ta med smarte telefonen overtalt, mange har et stort behov for å sjekke dem jevnlig, og noen ganger kan man snakke om Internett som en tidstyv. Den digitale kommunikasjonen er preget av kommentarer og chatting. Istedenfor å ringe, møtes eller snakke ansikt til ansikt, chatter mennesker mer. Tendensen de aller siste årene er at den digitale kommunikasjonen ofte går gjennom bilder, figurer, emoji og GIF-er. Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, s.260. (2017).

Videre for en bedre forståelse av ungdoms behov for identitets- og selvbildet identifikasjon i forhold til massemedier, er utviklingsmodellen relevant.  Modellen har blitt utviklet av den tysk-amerikanske psykologen Erik Homburger Erikson (1902-1994). (Ole Schultz Larsen, Stein Lyder Flood, 2010, s.85). Utviklingsmodellen går ut på at menneskets identitet utvikler seg gjennom hele livet. Deretter deler modellen menneskets utvikling i åtte ulike livsfaser, hvor identiteten utvikler seg trinn for trinn. Gjennom disse fasene møter individer og samhandler med andre, opplever sosialt samspill som er avgjørende for om de opplever at behovene sine er tilfredsstilt og ikke tilfredsstilt. Denne tilstanden blir ifølge Erikson kalt livskrise, som er en spenning mellom en positiv og negativ tilstand. Optimalt blir utfallet av livskrisen bestemt av personens ressurser og miljøet vedkommende blir omgitt av. Noe som igjen vil prege personens utvikling i de neste fasene i livet. Som tidligere nevnt innledningsvis er ungdomstiden den mest sårbare perioden i et menneskets liv og er dermed ganske sentralt for utvikling til en. Her gjelder krisen identitetsforvirring. Ifølge Erikson er det slik at dersom krisen i denne livsfasen ikke bli løst som den skal, kan det ha betydning for personen videre i livet, det kan være økt sårbarhet. Eksempelvis kan personen slite med eget selvbilde utover senere faser i livet. Noe som igjen kan åpne for utvikling av psykiske vansker eller lidelser.

Siden identitetsidentifikasjon utgjør en stor betydning til menneskets utvikling har forskerne utpekt ungdom som den største gruppen med risikofaktor for å utvikle psykiske vansker og lidelser ved bruk av massemedier. Imidlertid er denne livskrisen som ungdommer befinner seg i, ikke en tilstrekkelig faktor til utvikling av psykiske helseproblemer. Det skyldes også andre forhold som blant annet bruker ungdommer store deler av tiden sin på sosiale medier. Samt at ungdommer i stor grad har lavere selvtillit enn voksne mennesker og sammenligner gjerne seg selv mye med andre mennesker. Derfor bli de svært lett eksponert, slik at de blir i stor grad påvirket av det som vises på internett og av å være lik alle andre. Herunder kan måten ungdommer benytter sosiale medier på være en sentral årsak økt belastning av risikofaktorer.

For å redegjøre måten ungdommer bruker sosiale medier på som kan ha betydning for deres psykiske helse, er det relevant å trekke inn studie om ungdom og Instagram av Christian Arnseth og Hilde Vere Hilmarsen som ble utgitt i Tidsskrift for ungdomsforskning. (Ulf Grefsgård, 2017). Tanken bak studien var å finne en forklaring av trender i dagens sosiale medier hos ungdommer. Det vil si hva ungdommer bruker sosiale medier til, og hvorfor og hvordan de gjør det kan ha betydning for deres psykiske helse med utgangspunktet i hvordan og hvorfor ungdommer deler bilder på Instagram og hva dette betyr for deres identitet og selvbilde. Under forskningen ble utvalgte fjortenåringer intervjuet om hvordan de bruker Instagram. Alle forsøkspersonene har vært Instagrambrukere i omtrent to til tre år. Resultatet var at disse ungdommene var bevisst på at bildene som blir lagt ut, blir vurdert av andre mennesker og dette har noe å gjøre med deres holdning ved bruk av sosiale medier.  

Denne studien kan knyttes opp til Meads speilingsteori. Denne teorien ble utforsket av en amerikansk filosof, sosiolog og psykolog, George Herbert Mead (1863-1931). (Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, 2017, s. 297). Teorien går ut på at menneskets selvbilde, altså måten man forstår og vurderer seg selv på, er avhengig av hvordan man tror andre oppfatter og vurderer sine handlinger. Man bedømmer sin egen handling og egenskap ut ifra hvordan man forstår vurderingen og reaksjonen man får fra andre. Dersom man får en positiv vurdering, på en måte som man forstår det, vil det bidrar til en positiv selvopplevelse. Derimot kan en negativ vurdering av en handling gi en negativ effekt for eksempel dårlig selvfølelse. Videre er det ikke slik at alle personer er like verdifulle i enkeltes liv. Hvor belastende vurderingen er, kommer derfor an på hva slags vurdering det er snakk om og hvem det kommer fra. Personer som man står nært til er ofte familie og nær venner og utgjør den primære sosiale nettverket. Personer som er fjernere kalles den signifikante andre. Hvem denne signifikante andre er, vil variere med alderen. For et barn vil det for eksempel være foreldre, lærere og jevnaldrende. Etter hvert som de blir større og mer moden og er i voksen alder, blir det snakk om den generaliserte andre, som ikke er bestemte personer, men mer abstrakte uttalte krav i samfunnet. For ungdommer, er det rimelig at den signifikante andre spiller større roller. (Speilingsteori, 2013)

Kanskje det kan være grunnen til at mange ungdommer har en tendens som går ut på et ønske om å kontrollere inntrykker andre jevnaldrende får av dem, slik at de oppnår positive vurderinger. Ifølge artikkelen kommer dette tydelig frem når ungdommer gjennom klesstil og handlinger prøver å skape bestemt uttrykk som gir andre omgivelsene bestemte inntrykk av hvem de er. Denne «skape seg selv» prosessen er ofte basert på en fremstilling der de fremholder karakteristikker som de tror vil gi ønske respons fra andre ungdommer. For eksempel fremstiller de seg selv som omgjengelige, sosiale og glade og legger særlig vekt på aktiviteter som symboliserer vellykkethet, humor og eventyrlyst. Rett og slett fremstiller ungdommer seg selv som sosiale aktive. Det finnes en teori som forklarer en slik atferdsmønstre hos ungdommer, nemlig digitale identitetsteori «det andre selvet». Teorien ble studert av den amerikanske mediepsykologen Sherry Turkle (1948-). Teorien går ut på at identiteten som vises på sosiale medier, såkalt digital identitet. Denne digitale identiteten blir kalt det andre selvet. Det er slik at flere brukere på sosiale medier kontrollerer prestasjonen av seg selv. Det vil si at bildene og informasjonene som deles ut på sosiale medier blir ofte redigert og fremstilt som perfekt, for å realisere en perfekt identitet, som skiller fra den ekte som er i virkeligheten. Tanken bak dette er å oppnå positive vurderinger fra mottaker, det vil si de signifikante andre på sosiale medier. Internett, spesielt Instagram har altså åpnet muligheten for mennesker, særlig ungdommer å konsentrere seg om den perfekte identitet. (Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, 2017, s. 296)

Videre ifølge studien ønsker ungdommer å fremstille seg selv som sosialt attraktive for å oppnå sosialt anerkjennelse. Denne atferden er kalt identitetskonstruksjon. Tankegangen bak denne identitetskonstruksjonen er at ungdommer og mennesker generelt har et sterkt behov for selvrespekt og anerkjennelse. Her kan det trekkes inn det nest øverste behovet hos mennesket i Maslows behovspyramide som utviklet av den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow i 1943. (Wikipedia, 2018).  Modellen søker frem til menneskets grunnleggende behov som kan forklare deres atferd og motivasjon. Behovet selvrespekt handler om å få kjennskap til selvrespekt, aktelse, anerkjennelse, selvtillit, status og verdighet. Mennesket har behov for å bli respektert av andre og samtidig føler å ha respekt for andre. Det foreligger et stort behov for at vår innsats og prestasjoner har visse status i andres øyne. Og gjennom sosiale medier, kan ungdommer få sine behov for selvrespekt og anerkjennelse tilfredsstilt. Det betyr imidlertid ikke at alle får behovet sitt tilfredsstilt. Det skyldes at behovet i seg selv dekkes av kun personen, men er også av omgivelsene. I og med at mennesker skaper sitt selvbilde av å tolke andres vurderinger og oppfatninger om seg selv, er det å få dette hovet tilfredsstilt, er det avhengig av omgivelsenes respons. I noen tilfeller kan der individer ikke oppnå den responsen en forventer, kan dermed resultere mindreverdighet og utetilstrekkelighet. For eksempel opplevelsen av å ikke oppnår de digitaliserte kravene som positive likes og kommentarer, noe som blant annet kan være grunnlaget for et dårlig selvbilde som kan medføre tunge tanker og i verste fall, spiseforstyrrelser. Omvendt kan tilfreds av å oppnå forventninger og behovet, føre til selvopptatthet og narsissisme.

Herunder tilsier artikkelen «Du ser på Instagram er det du går glipp av» (Nicoline Haugsvær, 2015) at man opplever gjerne inntrykk av sosiale medier at alle andre lever et fantastisk liv med for eksempel eksotiske ferier, dyre vesker, fester og sosiale ting. For ungdommer kan det være svært vanskelig å se at det er en iscenesatt flik av virkeligheten. Ifølge Guro Hoften Gjestads datter er «Det du ser på Instagram er det du går glipp av». Dagens ungdommer sliter og dette mener Guro H. Gjestad at sosiale medier kan være en forsterkende faktor til det. Samt, nevnte hun at ungdommer i alle tider sier «alle andre får, eller får lov», men det inntrykker får de enda sterkere hver gang de går inn på Instagram eller Facebook og andre lignende nettsteder. Fra en undersøkelse opplever fire av ti elleve og tolvåringer mangel på «likes» som mobbing. Videre ble det i 2014 skrevet en tekst fra Aftenposten av en fjortenåring jente i 2014 som opplevde vedkommende tristhet og depresjon av å se på bilder av vennegjenger fordi hun ikke hadde en vennegjeng som tilhørte selv. I samme året fikk en attenåring gutt Jens Dahle-Granli en stor oppmerksomhet for sitt innlegg «Ingen invitasjon i år heller» om å bli sittende hjemme i helgene og misunne alle andre som deler ut festbilder på Facebook. Forklaringen kan være at ungdommer generelt sett har lavere selvtillit enn voksne mennesker. Det fører til at de blir lett påvirket når det blir presentert det «perfekte» på sosiale medier og blir dermed i større grad utsatt for å miste selvtilliten sin enn voksne mennesker. Hvorfor opplever mange ungdommer negative følelser som ensomhet og misunnelse av å se på andre sine bilder kan forklares ut ifra teorien om sosial sammenhengen Leon Festinger (1954). (Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, 2017, s. 298)

Teorien innebærer at mennesker har et grunnleggende behov, som å forstå og vurdere seg selv. Dette gjør man gjerne ved å sammenligne seg selv med andre mennesker, slik at man få bekreftet seg selv. Det er forskjell på oppadgående og nedadgående sammenligning. Den førstnevnte kommer til å anvende når en sammenligner seg selv med en annen person som har det bedre enn seg selv eller er bedre enn seg selv. Og den andrenevnte er omvendt. Siden kommunikasjon gjennom sosiale medier har fått et stort omfang, foregår sosial sammenligningen derfor mye på sosiale medier. I og med at ungdommer bruker store deler av fritiden sin på sosiale medier og overalt blir de presentert av det som har blitt drøftet tidligere «det perfekte» av for eksempel kropp, utseende, klær interiør, fritid og venner til andre personer. Og ikke minst det at ungdommer legger stor vekt antall likes og respons. Resulterer til at de hele tiden sammenligner de seg selv med andre.  Dette kan være et godt eksempel på oppad sammenligning hos ungdommer som kan oppleves som uoppnåelige og i stor grad svekker deres selvfølelse og selvtillit. Deretter som konsekvensen av å skape sitt eget selvbildet gjennom sosiale medier og sosiale sammenhenger, kan det føre til at ungdommer bygger opp «det andre selvet» av den amerikanske mediepsykologien Sherry Turkle (1948-) som tidligere nevnt. Noe som videre kan ha betydning for den psykiske helsen. På grunn av dette har forskning vist at for stor mengde av en slik sammenligning kan påvirke ungdoms psykiske helse negativt.

Generelt kan psykiske vansker og lidelser forårsake av et komplekst samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Imidlertid er det i stor grad forskjell fra tilfelle til tilfelle og person til person om i hvilken grad hver enkelt faktor spiller inn. Det vil si at prosessen er individuelt.  For en klarere forståelse av denne individuelle prosessen, er det behov å trekke inn stress- og sårbarhetsmodellen. Modellen er lansert i 1970-årene, av den amerikanske psykologen Joseph Zubin (1900-90). Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, s.376 (2017). Modellen viser at sårbarhetsterkler som kan føre til utvikling av psykoser, lidelser eller vansker er varierende for enkelte individer.  Disse utløses av aktuelle belastninger og stresstilstander. Noen mennesker har lav sårbarhet og tåler dermed stor mengde med stress, før de reagerer og viser noen symptomer for psykiske lidelser. Andre mennesker har høy sårbarhet og det skal ikke mye stress til for at denne gruppe menneske skal utvikle noen form for psykiske lidelser. Mennesker som har høy sårbarhet og tåler dermed lite sårbarhet, sier vi at de har «tynne vegger» og er ganske sensitive. Derimot har mennesker med lite sårbarhet «tykkere vegger» og tåler dermed større mengde av stress og er mindre sensitive.  To mennesker kan dermed reagere og håndtere forskjellige selv om de blir utsatt for den samme stresstilstanden. Dette er fordi alle mennesker er født med forskjellige biologiske forutsetninger som gener, blir omgitt av ulike sosiale miljø og har svært ulik mentale prosesser som er påvirket av personlighet, livsfaser og tidligere opplevelser. Samt, mennesker har i ulike grad tilgang til «veggen» som beskytter dem mot økt stress og sårbarhet. For å forklare hvorfor noen har tynnere vegger enn andre, er det behov å trekke inn beskyttelsesfaktorer. Men først og fremst må det klargjøres hva sårbarhet og stress innebærer.

I løpet av livet, inngår mennesker i forskjellige livsfaser hvor man blir utsatt for ulike utfordringer. Noen perioder er man dermed sårbart enn andre perioder. Her kan det kort trekkes inn Erik H. Eriksons (1902-94) livskriseteori. Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, s.19 (2017). Ifølge teorien er ungdomstiden en av de mest sårbare livsfasene i menneskets liv. Dermed har ungdommer økt sårbarhet. Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, s.386 (2017). En psykologisk definisjon av stress blir utgitt av den amerikanske stressforskeren Richard S. Lazarus (1922-2002). Ifølge han er stress «et spesifikt samspill mellom personen og omverdenen, og dette blir av personen vurdert som belastende, eller det gir en følelse av at der overstiger hans eller hennes ressurser». Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, s.335 (2017). Hvor vidt et menneske blir stresset, når det står overfor en utfordring eller truende situasjon kan derfor ikke avgjøres bare ut ifra hva slags utfordring det er snakk om, men også hvordan vedkommende selv tolker og vurderer følgende utfordringer. Disse utfordringene er altså avhengig av personens egenskaper og ressurser. Siden mennesker er vesener med forskjellige egenskaper, kan enkelte individer tolke ulikt og opplever ulike grad av ressurser som blir oversteget av utfordringen, selv om de står overfor den samme situasjonen eller utfordringen. Hvorfor noen mennesker takler større mengde med stress og sårbarhet enn andre mennesker, og noen mindre enn andre mennesker, kan skyldes man inngår i forskjellige livskrise og håndterer dem forskjellige. Dermed har de ulike livskrisene forskjellige betydning for hvordan hver enkelt tolker og håndterer livskriser når de eventuelt opplever nye kriser utover livet. Forklaringen er at hvordan krisen blir håndtert i tidligere livsfaser har betydning for de senere livsfasene hos en. Måten denne krisen blir løst på har dermed påvirkning til forhold personen har til sine relasjoner i framtiden. 

Positive påvirkningene fra massemediene og digitale kommunikasjon kan være mange og det kan være relevant å trekke inn den britiske forskeren Denis McQuail (1935-) sin oppstilling over behov som mediene tilfredsstiller. (Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, 2017, s. 274) Det første behovet som blir tilfredsstilt her er informasjon. Det er blitt lettere for mennesker som trenger hjelp å oppsøke råd og informasjon. Dersom man sliter med spesielle sykdommer kan man spørre om råd og diskutere anonymt på diskusjonsforumer. Videre kan man hente dem på fjernsyn, Facebook, nettaviser og dokumentarer. Noen nettsider tilbyr gratis tilgang på kunnskap som trengs til skolearbeid. Noe som kan bidra til mindre stress mengde hos enkelte individer. Videre støtter massemediene behovet for personlige identitet. Som tidligere drøft er det å bekrefte egne verdier og identifisere sin egen identitet et sterkt behov hos mennesket. For noen kan for eksempel ved å være en blogger kan man være forbilder og bli opinionsledere for mange andre mennesker og dette kan oppleves som selvrealisering. Gjennom massemedier kan man dermed delta, dele og motta vurderinger fra andre mennesker som sier noe om hvem man er. Det tredje behovet som massemediene dekker er underholdning. Det vil si at individer kan bruke massemedier som en pause fra en stressende situasjon og slippe seg løs av negative og stressende tanker. For eksempel film, serier og tv-shows kan bidra til humor, glede og seksuell stimulering. Tilslutt tilfredsstiller massemedier fellesskap og sosiale kontakt. Som vi ser i «Nettvenner er også venner», for noen mennesker kan digitale kommunikasjon være en utvei til samhørighet og tilhørighet. For noen mennesker som ikke har muligheter til å være sammen med nære relasjoner, har de også muligheter opprettholde nærhet gjennom massemedier med venner og familie.

En annen teori som kan være relevant å trekke inn er «Uses and gratification teorien». (Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, 2017, s. 273) Teorien ble utviklet i 1960-årene og tanken bak den var å finne ut hva mennesker gjør med sosiale medier. Resultatet var at deres valg på programmer og kanaler er aktivt styrt av bevisste ønsker. Det vil si at seeren velger ut en tv-kanal ut ifra det vedkommende har bruk for (use) og som kan tilfredsstille dem (gratification). Gjennom massemedier kan mennesker dermed på den måten de har behov for, bruker massemedier og som videre tilfredsstiller dem. 

Generelt kan det dermed sies at for noen ungdommer er Instagram (bildedelingstjenester) en mulighet de utvikler en sterk bevissthet i forhold til seg selv og sine identiteter. Gjennom bruk av sosiale medier kan de tilfredsstille sine behov som går på selvrespekt og anerkjennelse, som videre bidrar til å klargjøre identiteten deres. Forskningen har vist at svært aktivt bruk av sosiale medier kan medføre usunt sosiale sammenligninger, noe som videre gjør at mange skaper «det andre selvet». På lengre sikt kan det føre til utvikling av psykiske lidelse. Dermed peker psykologer innenfor mediefeltet, på at svært aktiv bruk av sosiale medier sammen med sosial sammenligning knyttet til responsen man får på internett, kan gi negative utfall. (Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, 2017, s. 299). For eksempel nettmobbing kan skape depresjon og feil match på sosiale sammenligning kan føre til spiseforstyrrelse. Likevel betyr det ikke nødvendigvis at alle ungdommer bruker sosiale medier for å tilfredsstille de samme behovene. Noen behov er viktigere for dem og mindre for andre. Mens noen ungdommer forsøker å bekrefte sin identitet, forsøker andre å oppnå behov som for eksempel informasjon, underholdning og sosial sammenheng. Og dette kan bidra til bedre psykisk helse. Samtidig er sannsynlighet for å få en psykisk lidelse også avhengig av hvor mye stress og sårbarhet en klarer å takle. Konklusjonen vil dermed bli at, måten ungdommer bruker sosiale medier til å tilfredsstille sine behov på medfører ulike konsekvenser. Sunt bruk av digitale kommunikasjoner og massemedier bidrar til å forsterke den psykiske helsen og usunt derimot er omvendt.

Referanser

Ikke oppgitt forfatter. Stress og sårbarhetsmodellen. Hentet fra: http://kurs.helsekompetanse.no/psykiske-lidelser/17966

Ikke oppgitt forfatter. Speilingsteori. (2013) Hentet fra: http://kurs.helsekompetanse.no/andres-hjem/16764

Ole Schultz Larsen, Stein Lyder Flood (2010). PSYKOLOGI1. Oslo: Ashough.

Peik Gjøsund, Roar Huseby (2013). PSYKOLOGI2 mennesket i gruppe og samfunn. Oslo: Cappelen Damm.

Peik Gjøsund, Roar Huseby (2016). PSYKOLOGI2 mennesket i gruppe og samfunn. Oslo: Cappelen Damm.

Sirnes, Torfinn (2017). Lærebok i psykologi. <https://wiki.rogfk.no/groups/psykologi1/> [Lesedato: 21.05.2018]

Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, S., O. (2017). PSYKOLOGI 2. Oslo: Ashough.