Beskyttelsesfaktorer og mestring
Hvorfor noen mennesker takler større mengde med stress og sårbarhet enn andre mennesker, og noen mindre enn andre mennesker, kan skyldes man inngår i forskjellige livskrise og håndterer dem forskjellige. Dermed har de ulike livskrisene forskjellige betydning for hvordan hver enkelt tolker og håndterer livskriser når de eventuelt opplever nye kriser utover livet. Forklaringen er at hvordan krisen blir håndtert i tidligere livsfaser har betydning for de senere livsfasene hos en. Måten denne krisen blir løst på har dermed påvirkning til forhold personen har til sine relasjoner i framtiden. Det har også noe med beskyttelsesfaktorer å gjøre. Beskyttelsesfaktorer er mekanismer som beskytter mennesker mot økt stress og dermed risiko for utvikling av psykiske lidelser. Det finnes to hovedbeskyttelsesfaktor, nemlig sosial støtte og mestringsopplevelse. Det er vanlig å trekke inn tre former for sosialstøtte. Det er følelsesmessig sosialstøtte, instrumental sosialstøtte og informasjon og råd.
Til å begynne med er den første form for sosialstøtte, instrumental sosialstøtte. Denne formen for sosialstøtte innebærer praktiske hjelp som for eksempel økonomiskstøtte fra staten, barnevakt eller hjelp til oppussing. Den andre form for sosialstøtte er informasjon og råd som består av hjelp fra psykolog, barnevernet eller gode råd fra andre personer. Den siste form for sosialstøtte er den følelsesmessige sosialstøtten. Denne støtten vil en få fra relasjoner som man står nært til. For eksempel omsorgspersoner, venner og familie. Ofte er det personer man føler seg sterkt knyttet til. Ved å samhandle med disse personene opplever man blant annet kjærlighet, tilhørighet, trøst og trygghet. Forskning har således vist at kvaliteten på relasjoner er viktigere enn antall personer. Samt, mennesker som tilbringer mye av fritiden sin med venner og familie, opplever mer livskvalitet og dermed mindre belastning på stress. For eksempel gode barndomsminner på grunn av gode omsorgspersoner, kan være en viktig beskyttelsesfaktor for framtiden. Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, s.388 (2017).
Mestring kan defineres som «tanker og atferd som har som formål å møte og håndtere de utfordringene vi utsettes for». Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, s.388 (2017). En mestringsopplevelse oppstår når det er samsvar mellom en utfordring en opplevde og vurdering av ressursene en har. Mennesker som har blitt usatt for ulike utfordringer, som medførte stress og har klart å mestre det, opplever gjerne mer mestring og klarer å håndtere større mengde med stress enn andre mennesker. Noe som bidrar til hindringen av åpning for psykiske plager og lidelser. Statistisk sett er opplevelse av mestring den viktigste beskyttelsesfaktoren mot psykiske lidelser. Mennesker med oppnevnte beskyttelsesfaktorer takler dermed større mengde med stress enn andre.
En person med økt stress og sårbarhet har i utgangspunktet dårligere utrustet til å håndtere sammenligningene som foregår på sosiale medier og i andre massemedier. For eksempel personen klarer ikke å matche personene han eller hun sammenligner seg selv med. Ofte har ungdommer tendenser til å sammenligne seg selv med modeller eller kjente personer på Youtuber og trenings-bloggere og er lite bevisst på at bildene som vises er retusjerte eller at personene har inngått operasjoner for å nå det perfekte. Vedkommende kan lett miste fornuften og konsentrerer seg med kroppsideal som kan oppleves som et uoppnåelig mål. Dette kan føre til håpløshet, tristhet og dårlig tanker om seg selv og dermed holdningen til ens egen kropp. Noe som igjen kan forårsake psykiske lidelser som for eksempel spiseforstyrrelser. Derimot vil personer med mindre stress og sårbarhet klare å håndtere situasjonen annerledes, istedenfor å forholde seg til det negative, velger personen nedgående sammenligning som kan gi økt selvfølelse og selvtillit. Samtidig som hun eller han konsentrere seg om positive tanker, for eksempel ser på det som en inspirasjon til å trene og spise sunt. Noe som vil resultere en bedre holdning til ens egen kropp. (Helsekompetanse.no)
Referanse
Svendsen, F.T., Herheim, Å. & Larsen, S., O. (2017). PSYKOLOGI 2. Oslo: Ashough.
Publisert: 11.04.19 av Sandara
