De store mulighetene

Generasjon prestasjon blir fort generasjon depresjon, hvordan fikser vi dette? 

Ungdommer i dag er flinke, de klarer å prestere enn andre generasjoner noen gang. De drikker og skulker sjeldnere enn foreldregenerasjon. De planlegger framtid og er opptatte av å prestere på alle områder. Blant annet på skole, mange presterer hardt på skole og ønsker ikke å oppnå lavere resultater enn toppkarakterer. På idrett, man skal trene og holde seg i god form. Og på sosialt ellers, særlig på sosiale medier hvor mange deler bilder daglig og samhandler gjennom likes og kommentarer. Men så er det en bak side av denne flinkheten hos nåværende ungdomsgenerasjonen. Den skumle sannheten er at 25 prosent av studentene sliter psykisk, 30 prosent av jenter på videregående er deprimerte, unge gutter som slutter på skole og stenger seg selv på rommet sitt. Psykiske lidelser kostet samfunnet ca. 60 til 70 milliarder kroner i året. (Webpsykologi, 2019). I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for forhold som påvirker psykisk helse særlig knyttet til ungdomskultur og drøfte hvordan kan en ungdom best fremme sin psykiske helse.

Ole Jakob Madsen er en professor i kultur og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. (Psykologisk.no, 2019) I en artikkel «hvor gikk det galt for generasjon prestasjon?» på Psykologisk.no, nevnte Madsen mange gode argumenter som taler for at nåtidens ungdomsgenerasjon opplever mer stress og behov for å prestere enn tidligere. Noe som kan føre til bekymring for ungdommers psykiske helse på mange måter.

Ifølge Madsen har økt globaliseringen ført til større konkurranser. Større muligheter fører til opplevelse av at en må prestere mer og skape noe godt og stort ut av de mulighetene man har tilgang til. Et nytt møtested som sosiale medier har også gjort det lettere for ungdommer å sammenligne seg selv med andre. På den måten blir ens eget menneskeverd, selvfølelse og selvoppfatning gjerne mer og mer betinget av hvordan man presterer i samfunnet og om man klarer å oppnå visse idealer.

Samtidig som det er en god følelse av det å kunne realisere og optimalisere mulighetene sine. Det er på det rene at selvrealisering har alltid være et eksistensielt behov for alle mennesker. Her kan det være relevant å trekke inn Maslows behovspyramide som er utviklet av den amerikanske psykologen Abraham Maslow (1908-1970). (Utforskningsinnet, 2018) Pyramiden består av en rekke behov som angår alle mennesker. Maslow organiserte behovene på en måte slik at de mest grunnleggende behovene ligger nederst som for eksempel fysiske behov som mat og søvn. Høyest i pyramiden ligger selvrealisering og blir sett på som et behov mennesker har for å sette sitt eget merke på verden, blir gjenkjent, få ros og anerkjennelser. Det å nå målet man selv ønsker og bli det en ønsker bli, kan være gode eksempler på selvrealisering.

Nåtidens ungdomsgenerasjon er kjent for å være en gruppe med umettelig behov for selvrealisering. De setter seg stadig nye mål  og presterer hardt for å være best i alle områder. I 2014 kalte den norske psykiateren Finn Skårderud dagens ungdommer for «generasjon prestasjon». (Svendsen & Larsen, 2016, s. 316). Bakgrunnen for at denne betegnelsen var at dagens ungdomsgenerasjon står overfor store, åpne og nærmest ubegrenset muligheter. Samtidig som det er like store forventninger om at de skal kunne klare å utnytte sine muligheter slik at de klarer å skape noe bra og noe stort. Dermed har dagens ungdomskultur særpreget av sterke ønsker om å lykkes på mange ulike felt. Man ønsker å lykkes i utdanning, inntektsmessig og ikke minst det å bli kjent og gjenkjent av andre.

Når dagens ungdoms selvrealisering består av såpass mange komponenter fører det til at en må prestere i mange områder og forsøke å være best på alle. Med dette kommer derfor en annen betegnelse såkalt «flink-pike syndrom». (Svendsen & Larsen, 2016, s. 316). Dette er først og fremst ikke en diagnose, men en holdning og et problem som er relativ utbredt blant ungdommer. Kjennetegnet ved denne betegnelsen er svært pliktoppfyllende og sterkt ønske om å være best i alt. Ofte har ungdommene med en slik syndrom, vansker med å godta at de ikke når målet som er satt og sliter dermed å akseptere at de ikke kan være best i alt. Særlig i det moderne samfunnet hvor det er så stor individuell frihet og fokus på at hvert enkelt menneske har rett til å styre sitt eget liv og har ansvar for å gi det livet en mening, opplever mange ungdommer skyldfølelser med tanke på at det er dere som er herre over deres liv og det er derfor ingen andre å klandre enn seg selv når de ikke lykkes.

For eksempel når en ikke yter å håndtere uønskede resultater fra skolearbeider, kan det gi opphav til uro, dårlig samvittighet og skyldfølelse overfor at en ikke gjorde noe mer, ikke har gjort sitt beste. En ønsker derfor å nå bedre resultater til neste gang. Det å være ambisiøs i seg selv er ikke skadelig. Men hos mange ungdommer er denne holdningen mer alvorlig. Mange går rundt med bestandig bekymring og rastløshet. I mange tilfeller kan dette føre til alvorlige helsesvekkelser som for eksempel søvnmangel og søvnforstyrrelser i over lengre perioder. Noe som ofte vil føre til redusert prestasjon og hukommelse. For mange vil læring og prestasjon bli vanskeligere og man sliter enda mer å få ønskede resultater. Herunder bidrar sterke selvkritikk og tanker om at det aldri er bra nok og en må yte mer enn en klarer, til skuffelser og derfor redusert selvtillit. Slike holdninger utgjør viktige risikofaktorer som  svekker ungdommers fysiske og psykiske helse og åpner for utvikling av psykiske plager og lidelser.

Så langt er det blitt drøftet om forhold i samfunnet som påvirker nåtidens ungdomsgenerasjon. Det er dessuten viktig å påpeke en annen viktig faktor som gjør at ungdomstiden er en svært belastende periode i menneskelivet. Med dette er det nødvendig å trekke inn den sosiale utviklingsteorien av Erik H. Erikson (1930-1994). Teorien er sentralt når man skal forklare menneskets utvikling. Erikson delte utviklingen i åtte faser. Disse fasene er knyttet til ulike alderstrinn som inneholder forskjellige utviklingskriser. En utviklingskrise er definert som spenningen mellom en positiv og et negativt utfall av oppgaven i den fasen som et individ befinner seg i. (Svendsen & Larsen  2016, s. 59) Gjennom samhandling med andre mennesker ligger kriser mellom det å få behovene sine tilfredsstilt og ikke tilfredsstilt. Ifølge Erikson, er utfallet av utviklingskrisen i den tidligere fasen, avgjørende for hvordan et individ senere håndterer den utviklingskrisen i neste fase.  

I ungdomsårene utgjør utviklingskrisen spenning mellom det å klare å identifisere sin egen identitet, eller oppleve rolleforvirring. I psykologisk forstand er identitet «hvordan en person eller en gruppe oppfatter seg selv eller hvordan de oppfattes av andre.» (Paulsen, 2018). Denne perioden fasen er kjennetegnet ved utvikling av jeg-identitet. Jeg-identitet er definert av Erikson som «utvikling av en følelse av noe stabilt, en smalet personlighet som oppleves av individet og bekreftes av andre» (Retterstøl 1990, s. 27) I dette innebærer det at «jeg er sånn jeg er, og mine omgivelser er rimelig enig i karakteristikken, og at både jeg og omgivelsene mener at denne ikke er en beskrivelse som kan forandres i morgen eller neste uke» (Retterstøl 1990, s. 27).

Identifisering av jeg-identitet av nåtidens ungdomsgenerasjon kan være krevende på mange måter. Først og fremst fordi det er mange store livsspørsmål som skal besvares, med ansvar på å finne seg selv hvem man er og hvor man ligger i samfunnet. Ungdomstiden er som en tunnel en går inni som et barn og forhåpentligvis kommer seg ut igjen som en selvstendig ungdom som er i ferd med å bli en velfungerende voksen. Gjennom ungdomsårene passerer man en rekke grenser som gir større frihet, men også større utfordringer. Ofte innebærer dette mer ansvar og i mange tilfelle økt belastning for ungdommer. Det er også i denne tiden de fleste bestemmer retningen for sitt voksne liv. Det er nå identiteten festes, gjennom valg av yrker. Det er også mange som nærmer seg en mer realistisk oppfatning av hva slags familie de ønsker seg som voksne. Ser vi alle disse oppgavene og utfordringene under ett, er det ikke tvil om at det skjer svære forandringer i løpet av ungdomsårene.

På veien til å fullføre disse oppgavene, møter ungdomsgenerasjonen mange ytre og indre påkjenninger som nevnte ovenfor. Disse kan på mange måter føre til at identifisering av jeg-identitet, bli svært krevende og belastende. Og i verste fall kan de åpne rom for både rolleforvirring og svekket mentale helse. Rolleforvirring innebærer at en ikke er trygg på sin rolle og identitet. Man vet ikke selv hvem man er og hva man vil.  Og da kommer man tilbake til mangel på opplevelsen av sin tilværelse som forståelig. Noe som har en stor betydning for psykiske helse. Det er derfor uten tvil at ungdomstiden er en svært belastende periode i menneskets liv. Med store oppgaver om å finne seg selv og forståelsen av sin egen tilværelse, blir ungdommer møtt med ulike påkjenninger som på mange måter kan gjøre at mange ikke strekker til. Noe som gjør at mange opplever livet sitt som uhåndterbar.

Ungdomstiden er som sagt en stormfulltid. Likevel er det fremdeles enkelt tiltak som kan benyttes for å gjøre hverdager mindre belastende og bidra til en bedre tilværelse for ungdommer. Les om psykologiske tipsene våre for mer info!

Referanser

Psykologisk.no (2019). Hvor gikk det galt for generasjon prestasjon? Hentet fra: https://psykologisk.no/2018/11/hvor-gikk-det-galt-for-generasjon-prestasjon/

Svendsen & Larsen (2016). Psykologi 1. (utg.1) Oslo: Aschehoug.

Utforskningsinnet (2018). Maslows teori om menneskelig behov. Hentet fra: https://utforsksinnet.no/maslows-teori-om-menneskelige-behov/

Publisert: 11.04.19